Nagel Keisha
Svovel og melk
Det var en sommer bortover i mørket. Ned gjennom der navnene er ugudelige, og gatene snakker støv.
Vi balet i dyner av det som kommer, eller var.
Vi stinket sammen, hun og jeg. Bristende sytten-års stinkende overflate. Påklistrede lukter. Siss og jeg, i gjødselkirken. Hvor urinen frøs til is om vinteren.
Vi valfartet gudepalassene, med odøren etter flaggermus i den digre seinsommeren. Rød rotteskitt. Utsmørt fårefett.
Han spredte Siss. Kvalme faen! Ingen jevn marsjfart. Plutselig, de rike børseskuddene til adelen. Lysskimmeret eide dem som kom etter.
Byen… Hardt elsket jeg byen. Salami, blodårer. Krem. Den dovne vuggingen av lysekrona som omsluttet oss. Av hjerte jeg klang.
Brøl av Gud! Geit og svimmel menneskeforakt. Din selvovervurdering fremstiller deg som dyr. Stank og skrik. Svovel og melk.
Hun var utvasket av aktivitet.
Ikke dovne seg om morgenen. Legge på sprang! Bli kåt under hans fantastiske himmel!
Herre, din koagulerte stinkende lukkende virkning!
Avskyelig skriker vi i den røffe solhellingen. Inn i steingulvet. Inn i marmoren.
Morgenen lukter vaniljestenger. Kaviar. Ubevegelig jente.
Legg igjen en kommentar