Forfatter: Helge Kaasin
-
Tilstedeværelse ukjent
Elahi Skagen Bevissthet er gratulasjoner Gledelig er disse hvite moderniseringene, og de skamferte landhandlene. Jeg sitter sibirsk og sterk i vinduet. I vinduene. Bremsene finner meg igjen. Nettopp lyset er mitt, over medpassasjerens enorme føtter i rundbuestil. Meg, mygg, rommet. Fattigdom, værmeldinger som om fra meg, som om fra noen. Som om noe. Som bort.…
-
Falme i mørket
Kai Asle Engh Uklare som sommerfugler Å komme på verandaen i liggestolen. Rett mot mørk skjønnhet. Skogholtet summer. Sidensvansene glemmer natten ved å kle kappen av rognebærkrattet. Dalbunnene, formulerer jeg, før jeg slipper obersten, og holder meg fast i egen fornøyelse. De er snaue i øst. Med en bråte skjønnhetsflekker over den korte nakken. Som…
-
Et øyeblikk med søvn
Helga Skaien Varm ruin Lydløst bestøves sykebilen. Som tiden. Som søvnen. Søvnen var ny for Bella. Mørket steg. En flammende varme traff begynnelsen. Det hadde ligget noe i den morgenens nye farger. Noe. Da. Hun rygget i retning av latsiden. Middagsheten. En ambulanse. Hvite rygger. Trærne. Grønne vindfylte seil. Hun lå der. Tjukk som avgrunnen.…
-
Løp med ukjent truse
Haagen Ilske Noe som er storveis Det må finnes en uro i solen som er seksuell. Solen er seksuell! Jeg var det, si det, herfra om mulig, i gang nå, for å tilbringe tiden lykkelig. Å, jeg er naken under forkleet. Uten unntak, som den lysende gasskula, og så langt slektninger kunne se, utviklet forholdet…
-
Fuglen/hullet som ikkje lot seg flytte
Aase Engh Kil Første bevegelse Knærne. Ånde i luften. Jeg skal få møte, så gjøre. Anrope skogene, disse befamlede skogene, fulle av tomhet. Ikke størkne – la stjernene fra snøen gå ut, på hvert eneste ugyldiggjorte straks. Som om jeg vet hva det betyr. I januar er tingenes tilstand slik: En sorthåret pike. I en…
-
Glidende underganger
Gisla Hakene Grå sand skimrer Kvart over seks grynter han: «Å, se speilet på kommoden!» Hodet er av maur. Hele hodet av maur. Han ser små kropper. De flokker seg sammen på han. Han er bare i nattøyet. Yndigheten sin ser jenta først etter å ha strukket de purpurrøde sokkene slik at jorden åpner seg,…
-
Tankar på grunna
Helga Aikens Sommaruro Eg er ein vill sommar. Naken. Bleik. Eg eig fingrane som sveiper viddene som ømme dikt, som orgeltoner over levd liv. Over myrar, over tjønn, over kampestein og sandstrand. Over tusseheimar. Over fjellgardar. Over tilværet. Over eit ytst endelaust tilvære. I natt. Eg og tilværet. Og avgrunnar. Alltid. Uroa meg. Meg. Regnet…
-
Elleville dager i evigheten
Sia Klan Ghee Fjellsidene ved Hüsrev Bey Tidlig om morgenen var han som svartest, en rent vallonsk gardist. Han fordrev veldig, så kledde han på seg til han var dekket med det de andre hadde forsøkt å få ham til og ikke hadde klart. Alle mennesker kunne observere at det lå en huggorm i en…
-
Våt pekefinger
Haake Ingels Duft av barfrost Jeg ser åndsfraværende inn i kunden, mens hånden og barberkniven går. Mannen virker først vantro, men tar imot bevegelsene, stygge og skjønne om hverandre. Han har et mykt hår, som silketråder spunnet av drabantbykoner. Siden er jeg ikke mye til mann. Ytterst er jeg som død. En idiotisk feil. I…
-
Erigert pels
Nagel Keisha Svovel og melk Det var en sommer bortover i mørket. Ned gjennom der navnene er ugudelige, og gatene snakker støv. Vi balet i dyner av det som kommer, eller var. Vi stinket sammen, hun og jeg. Bristende sytten-års stinkende overflate. Påklistrede lukter. Siss og jeg, i gjødselkirken. Hvor urinen frøs til is om…